Vostok!

Så lenge jeg har vært klar over eksistensen av rimelige russiskproduserte mekaniske klokker, har jeg vært sikker på at jeg én dag måtte ha en. Enten en Poljot, en Raketa eller en Vostok. Poljot er kanskje den historisk mest interessante, de laget blant  annet den første klokken som var i verdensrommet, en Sturmanskie som Juri Gagarin hadde på seg i 1961. De har også de berømte 3133-kronografene, med et verk basert på Valjoux 7734 (russerne kjøpte maskinene og tegningene fra sveitserne i 70-årene). En Poljot skal jeg absolutt prøve en gang!

Sturmanskie "Gagarin"

Denne gang ble det imidlertid en Vostok, en såkalt Scuba Dude, som den av en eller annen grunn kalles på forumene rundt om på nett. Den heter egentlig Amphibian, og er en enkel dykkerklokke. Vostok kommer fra Chistopol i Russland, og er en avlegger fra den tidligere nevnte Poljot. First Moscow Watch Factory ble under krigen flyttet til Chistopol Etter krigen, når den ble flyttet tilbake, fortsatte klokkeproduksjonen i byen, nå under navnet Vostok.

Klokka kom til meg for noen dager siden (takk, Eirik!), helt ny, i en sort liten plastboks. Den kommer på lenke, med noen små papirer brettet sammen inne i boksen. Papirene er formodentlig garantibevis og bruksanvisning, men siden alt er på kyrillisk, hjelper det meg ikke stort.

Førsteinntrykket er veldig klart: lenka er det verste skrotet jeg noensinne har hatt muligheten til å prøve. Den er ubegripelig skranglete, dårlig tilpasset, simpel og kjip. Det er virkelig ikke lagt ned noen som helst innsats for å gjøre den behagelig, varig, pen eller funksjonell. Den er som et kaldt gufs fra Sovjettida, og består av nok blikk til at den antagelig hadde blitt ett ledd i en Submariner-lenke. Jeg gadd ikke tilpasse lenka til hånden min engang, jeg bare røsket de hule endeleddene av, og knakk likegreit de latterlig tynne og spinkle barettene i samme slengen.

Jeg satte på nye pinner, og en sort 22mm zulurem. Den kledde absolutt kassen, som virker solid og tøff. Min Scuba Dude har den såkalte ministry-kassen, dvs en retropreget pute-kasse, som definitivt sender tankene til 70-tallets dykkerklokker. Kassen er blankpolert, har screw-down krone og en bezel som snurrer fritt i begge retninger. Bezelen har ikke tall, men prikker i sort og rødt, sistnevnte på de første 20 minuttene. Jeg dykker ikke stort, men dette virker ikke helt patent på en dykkeklokke. Det er imidleritid ingen tvil om at den tåler en smell, og denne posten på WUS sier noe om at det er et gjennomtenkt design på disse kassene! Glasset er i pleksi, og jeg brukte bare noen få minutter på å lage to kjempestreker i det.... Med Polywatch for hånden er ikke det noe stort problem, det er trøsten.

Skiven er noe med det tøffeste på Vostoken min. Ikke sikkert alle liker det, men jeg elsker den lille dykkeren som henger mellom 1 og 2, og Vostok skrevet med kyrilliske bokstaver mellom 10 og 11. Det er arabiske tall på 12, 6 og 9, og et datovindu der 3-tallet normalt skulle vært. Jeg ville kanskje foretrukket at de hadde flyttet datoen ned til 4 og beholdt 3-tallet, men det er nå så. Viseren er som tall og timemarkører belagt med lysmasse, men lumen er ikke noe jeg kommer til å nevne i et brev hjem. Den holder, etter intensiv lading, akkurat nok til å lese av tiden i stupmørke, men etter et par timer er den helt død igjen. Viserne er i blankpolert stål, med hvit lysmasse i midten, noe som gir normalt god lesbarhet mot den sorte skiven.

Verket er et Vostok 2416B, et solid og enkelt verk som produseres på Vostok-fabrikken. Verket er selvtrekkende, og har en power reserve på drøye 30 timer. Verket kan trekkes for hånd, men hacker ikke. Datoen har ikke quickset. Jeg har ingen erfaring med dette verket, og har ikke åpnet klokken min for en nærmere titt heller. Etter det jeg kan skjønne fra litt lesing rundt om på forumene, er det et verk som kan i de fleste tilfeller kan gå uten service i mange år uten å volde store problemer. Utseendet er ikke noe å skryte av, men siden det ligger godt skjult er ikke det noe jeg skal klage så mye på.

Vostok cal 2416B

Som den oppmerksomme leser kanskje skjønner, er ikke dette noe voldsomt kvalitetsprodukt. Men, til prisen, som med god margin kommer under en middag med vin på byen, er det slett ikke verst! Utseendet er kjempetøft, og den oser billig-toolwatch-sjarm. Jeg har ikke tenkt til å la denne være fred, jeg kommer til å gjøre et lite moddeforsøk på den - følg med!

Loppemarkeds-Certina

Certinaen fra loppemarkedet trengte sårt litt kjærlighet, og innimellom pappapermpliktene ble det tid til litt mekking....

Jeg fikk relativt enkelt og greit tak i et nytt pleksiglass til Certinaen, problemet var at det det lå i en liten papirpose i stedet for å være montert på klokka. Å betale en urmaker hundrevis av kroner for å sette det på for meg ville kun vært greit om det var en klokke med affeksjonsverdi, så her er det DIY som teller.

Verktøy på plass, kassen åpnet:

Legg merke til den gule pakningen rundt verket, det er en gummiring som fungerer som støtbeskyttelse, dvs at verket "flyter" inni kassen, og på den måten er mindre utsatt for skade ved støt i kassen. Stangen som krona er festet i er av den grunn todelt, og kan på en måte fjære, og knekker dermed ikke om verket beveger på seg. Det må være dette som er grunnen til at så mange av disse klokkene har overlevd og går like fint i dag.

Pakningen sitter godt, så det var ikke bar enkelt å dra den ut.

Med pakningen ute kommer verket lett ut.

Her er gammelt glass, kasse, nytt glass og ringen som ligger mellom glass og kasse.

Det nye glasset må presses fast i kassen, jeg har aldri jobbet med pleksi før og aner ikke hvor mye jeg kan ta i før det sprekker. Jeg gikk for sånn passe, glasset klarte seg og det virker som om det sitter.

Viktig å rengjøre godt før det settes sammen, for å unngå støv og skitt på innsiden av glasset. Tror jeg spanderer en ny klut!

Verket tilbake i kassen. Legg merke til at verket festes i ringen det ligger inni nå. Denne ringen ligger helt løst, og holdes kun på plass av pakningen som legges rundt.

Etter at klokken er ferdig sammensatt, er det på tide å finne rem til den. Jeg prøvde først med en sort lærrem jeg hadde liggende. Jeg synes det ser riktig bra ut, men det er ikke helt det jeg er ute etter....

Dette er jo en klokke fra slutten av 60-tallet, så noe mer tidstypisk hadde vært kult. Og hva er vel mer tidstypisk enn:

Den jeg har, er 18mm tykk i selve lenka, men endene er 22mm. Med 18mm ender er selve lenka bare 14 eller noe slikt, og veldig pinglete. Så jeg bruker denne, men da må den moddes litt. I skrustikka, og til med fila!

Ble ikke så verste dette:

Vet ikke hvor mye bruk den får, men det var et morsomt prosjekt!