Vostok!

Så lenge jeg har vært klar over eksistensen av rimelige russiskproduserte mekaniske klokker, har jeg vært sikker på at jeg én dag måtte ha en. Enten en Poljot, en Raketa eller en Vostok. Poljot er kanskje den historisk mest interessante, de laget blant  annet den første klokken som var i verdensrommet, en Sturmanskie som Juri Gagarin hadde på seg i 1961. De har også de berømte 3133-kronografene, med et verk basert på Valjoux 7734 (russerne kjøpte maskinene og tegningene fra sveitserne i 70-årene). En Poljot skal jeg absolutt prøve en gang!

Sturmanskie "Gagarin"

Denne gang ble det imidlertid en Vostok, en såkalt Scuba Dude, som den av en eller annen grunn kalles på forumene rundt om på nett. Den heter egentlig Amphibian, og er en enkel dykkerklokke. Vostok kommer fra Chistopol i Russland, og er en avlegger fra den tidligere nevnte Poljot. First Moscow Watch Factory ble under krigen flyttet til Chistopol Etter krigen, når den ble flyttet tilbake, fortsatte klokkeproduksjonen i byen, nå under navnet Vostok.

Klokka kom til meg for noen dager siden (takk, Eirik!), helt ny, i en sort liten plastboks. Den kommer på lenke, med noen små papirer brettet sammen inne i boksen. Papirene er formodentlig garantibevis og bruksanvisning, men siden alt er på kyrillisk, hjelper det meg ikke stort.

Førsteinntrykket er veldig klart: lenka er det verste skrotet jeg noensinne har hatt muligheten til å prøve. Den er ubegripelig skranglete, dårlig tilpasset, simpel og kjip. Det er virkelig ikke lagt ned noen som helst innsats for å gjøre den behagelig, varig, pen eller funksjonell. Den er som et kaldt gufs fra Sovjettida, og består av nok blikk til at den antagelig hadde blitt ett ledd i en Submariner-lenke. Jeg gadd ikke tilpasse lenka til hånden min engang, jeg bare røsket de hule endeleddene av, og knakk likegreit de latterlig tynne og spinkle barettene i samme slengen.

Jeg satte på nye pinner, og en sort 22mm zulurem. Den kledde absolutt kassen, som virker solid og tøff. Min Scuba Dude har den såkalte ministry-kassen, dvs en retropreget pute-kasse, som definitivt sender tankene til 70-tallets dykkerklokker. Kassen er blankpolert, har screw-down krone og en bezel som snurrer fritt i begge retninger. Bezelen har ikke tall, men prikker i sort og rødt, sistnevnte på de første 20 minuttene. Jeg dykker ikke stort, men dette virker ikke helt patent på en dykkeklokke. Det er imidleritid ingen tvil om at den tåler en smell, og denne posten på WUS sier noe om at det er et gjennomtenkt design på disse kassene! Glasset er i pleksi, og jeg brukte bare noen få minutter på å lage to kjempestreker i det.... Med Polywatch for hånden er ikke det noe stort problem, det er trøsten.

Skiven er noe med det tøffeste på Vostoken min. Ikke sikkert alle liker det, men jeg elsker den lille dykkeren som henger mellom 1 og 2, og Vostok skrevet med kyrilliske bokstaver mellom 10 og 11. Det er arabiske tall på 12, 6 og 9, og et datovindu der 3-tallet normalt skulle vært. Jeg ville kanskje foretrukket at de hadde flyttet datoen ned til 4 og beholdt 3-tallet, men det er nå så. Viseren er som tall og timemarkører belagt med lysmasse, men lumen er ikke noe jeg kommer til å nevne i et brev hjem. Den holder, etter intensiv lading, akkurat nok til å lese av tiden i stupmørke, men etter et par timer er den helt død igjen. Viserne er i blankpolert stål, med hvit lysmasse i midten, noe som gir normalt god lesbarhet mot den sorte skiven.

Verket er et Vostok 2416B, et solid og enkelt verk som produseres på Vostok-fabrikken. Verket er selvtrekkende, og har en power reserve på drøye 30 timer. Verket kan trekkes for hånd, men hacker ikke. Datoen har ikke quickset. Jeg har ingen erfaring med dette verket, og har ikke åpnet klokken min for en nærmere titt heller. Etter det jeg kan skjønne fra litt lesing rundt om på forumene, er det et verk som kan i de fleste tilfeller kan gå uten service i mange år uten å volde store problemer. Utseendet er ikke noe å skryte av, men siden det ligger godt skjult er ikke det noe jeg skal klage så mye på.

Vostok cal 2416B

Som den oppmerksomme leser kanskje skjønner, er ikke dette noe voldsomt kvalitetsprodukt. Men, til prisen, som med god margin kommer under en middag med vin på byen, er det slett ikke verst! Utseendet er kjempetøft, og den oser billig-toolwatch-sjarm. Jeg har ikke tenkt til å la denne være fred, jeg kommer til å gjøre et lite moddeforsøk på den - følg med!

Loppemarkeds-Certina

Certinaen fra loppemarkedet trengte sårt litt kjærlighet, og innimellom pappapermpliktene ble det tid til litt mekking....

Jeg fikk relativt enkelt og greit tak i et nytt pleksiglass til Certinaen, problemet var at det det lå i en liten papirpose i stedet for å være montert på klokka. Å betale en urmaker hundrevis av kroner for å sette det på for meg ville kun vært greit om det var en klokke med affeksjonsverdi, så her er det DIY som teller.

Verktøy på plass, kassen åpnet:

Legg merke til den gule pakningen rundt verket, det er en gummiring som fungerer som støtbeskyttelse, dvs at verket "flyter" inni kassen, og på den måten er mindre utsatt for skade ved støt i kassen. Stangen som krona er festet i er av den grunn todelt, og kan på en måte fjære, og knekker dermed ikke om verket beveger på seg. Det må være dette som er grunnen til at så mange av disse klokkene har overlevd og går like fint i dag.

Pakningen sitter godt, så det var ikke bar enkelt å dra den ut.

Med pakningen ute kommer verket lett ut.

Her er gammelt glass, kasse, nytt glass og ringen som ligger mellom glass og kasse.

Det nye glasset må presses fast i kassen, jeg har aldri jobbet med pleksi før og aner ikke hvor mye jeg kan ta i før det sprekker. Jeg gikk for sånn passe, glasset klarte seg og det virker som om det sitter.

Viktig å rengjøre godt før det settes sammen, for å unngå støv og skitt på innsiden av glasset. Tror jeg spanderer en ny klut!

Verket tilbake i kassen. Legg merke til at verket festes i ringen det ligger inni nå. Denne ringen ligger helt løst, og holdes kun på plass av pakningen som legges rundt.

Etter at klokken er ferdig sammensatt, er det på tide å finne rem til den. Jeg prøvde først med en sort lærrem jeg hadde liggende. Jeg synes det ser riktig bra ut, men det er ikke helt det jeg er ute etter....

Dette er jo en klokke fra slutten av 60-tallet, så noe mer tidstypisk hadde vært kult. Og hva er vel mer tidstypisk enn:

Den jeg har, er 18mm tykk i selve lenka, men endene er 22mm. Med 18mm ender er selve lenka bare 14 eller noe slikt, og veldig pinglete. Så jeg bruker denne, men da må den moddes litt. I skrustikka, og til med fila!

Ble ikke så verste dette:

Vet ikke hvor mye bruk den får, men det var et morsomt prosjekt!

Loppemarkedfunn

Ramlet på impuls innom et loppemarked i dag, og fikk med meg denne gamle saken for en hundrings:

Det er en gammel Certina DS-2, fra den gang Certina var et selvstendig klokkemerke (les mer her) og laget urverkene sine selv. Dette er en ref 5301 300, og er antagelig fra ca 1970. Den har sett bedre dager, men er relativt hel, og kan nok kanskje bli en pen og morsom sak å ha i samlingen om jeg pusser den litt.

Glasset har fått seg en dyp sprekk, og må antagelig byttes, så det blir vel å tråle Ebay etter et nytt.

Kassen er ripete og slitt, men hel og uten større skrammer. Krona er signert, og ser ut til å være original. Baklokket er originalt, med skilpadden som var logoen for DS-serien til Certina (DS = Double Security).

Inni er det en hel del inngraveringer fra urmakere, så klokka har tydeligvis vært til service noen ganger i sitt liv.

Om noen har tips til bedre datering basert på serienummer, gi lyd!

Verket ser heldigvis ut til å være i god stand, det går godt og bytter dato når det skal. I denne står et cal 25-661, et 17-steners manuelt verk med dato.

Oppdatering kommer plutselig om det blir noen utvikling!

Nye sko

Jeg har en gammel Omega Seamaster (2531.80 - "James Bond") med lenke, men jeg har aldri blitt helt fortrolig med lenka. Den er behagelig nok, og av god kvalitet, men uansett hvordan jeg trikser med leddene blir den enten litt for vid eller trang, og låsen har ingen form for mikrojustering. Jeg bruker den ofte på Nato, men vil gjerne ha et litt mer "solid" alternativ.

Omega har en såkalt "ridged rubber strap", som originalt var  til Seamaster Pro i Titanium (ref 2991.80.93), men som passer helt utmerket til den vanlige stålmodellen. Jeg bestilte fra Ofrei.com.

Remmen har referanse OME-97988082 og claspen 9453-1803.

Remmen leveres med en stor og god "butterfly deployant".

Endene på remmen er påsatt små metall beslag som kan flyttes frem og tilbake inne i sporet på claspen, slik at en får en viss justering på størrelsen (og muligens også nok utvidelse for våtdrakt?).

Tärnan har ankommet

Jeg har tidligere skrevet et par poster om Tärnan, det gamle svenske urmerket som nå blir gjenopplivet av sveitsiske Techné Watches. Jeg ble tilstrekkelig fascinert til at jeg bestilte en da de gav rabatt til alle som bestilte tidlig, og i forrige uke ankom det et bud med en klokkeboks!

Boks med logo, og en bok (!)

Boken som lå ved viste seg å være manual og sertifikat i ett, signert av Techné-grunnlegger Franck J. og urmakeren som har satt klokka sammen. En kul detalj jeg liker!

Bok med sertifikat og manual

Innerboks

Klokka!

Litt nærmere

Godværsklokke?

Inni den indre boksen lå det en stor, tung og tøff klokke med fugl på skiva og det svenske "Vattentät" på. Førsteinntrykket er at klokka er større enn jeg trodde, den er 42mm, og det til fulle. Den oppleves som større enn f.eks Submariner, og jeg kunne kanskje tenkt meg at den ideelt hadde vært en mm eller to mindre. Men den sitter umiddelbart godt på hånda, og føles ikke for stor.

Sammenligning størrelse med Submariner og SKX009

Sammenligning størrelse med Submariner og SKX009

Skiva er matt sort, med gullfarget inskripsjon og store arabiske tall på 3, 6 og 9, noe som gir den et utseende som smaker litt vintage Explorer. Dato er plassert mellom klokken 4 og 5. Jeg setter stor pris på dato på en klokke, jeg føler meg litt hjelpesløs uten, og plasseringen her synes jeg er diskret og fin. Hendene og timemarkørene er innrammet i gull, og forsynt med Superluminova.

Wristshot!

Buet safirglass

Bezelen er tight og fin, 120 klikk, og med svært god gripevennlighet. Den har ikke, i motsetning til mange andre dykkerklokker i denne klassen, detaljert nummerering av minuttene de første 15 minuttene. Jeg aner ikke om dette har noen praktisk betydning for noen, jeg kommer neppe særlig mye dypere med denne klokka enn det jeg greier å holde pusten for. Lumeperlen på 0/60 er ørlitt ute av senter, noe som er litt irriterende.

Safirglasset er buet, og stikker en tanke lenger ut enn bezelen, noe som forhåpentligvis skåner denne for de verste ripene og hakkene. AR-coating på innsiden.

Signert krone

Gravering på baklokk

Kassen er som tidligere nevnt stor og tung, og har en god kvalitetsfølelse mtp finish og hvor godt sammenskrudd alt virker. Den signerte kronen er screw-down, og mangler såkalte crown guards, noe som gir et litt vintage utseende. Den er stor og fin, og lett å gripe i og betjene. Baklokket er gravert med et flott verdenskart, samt serienummer og informasjon om vanntetthet o.l. Klokka er trykktestet til 30 bar, eller ca 300 m.

Verket er velkjente og utprøvde ETA2824, så ikke stort som kan gå galt der. Verket er automatisk, kan håndtrekkes, hacker og har dato. Jeg timer klokka til +5-6 s pr dag, og det er godt innenfor godkjent.

Klokka kommer på en Oyster-lignende lenke, med massive, skrudde ledd og solide endeledd. Låsen er signert, og forsynt med diver's extension og en sikkerhetslås.

Låsen

Oysterlenke

Diver's extension

Lenka er kanskje den største skuffelsen. Den er solid og tung, og skrudde ledd gir en viss kvalitetsfølelse, men finishen på leddene føles litt grov. Låsen er for hard å få opp, og utvidelsen for våtdrakt sitter for løst. Derfor blir det slik at når jeg skal ta av klokka må jeg ta så hardt i at utvidelsen løsner i samme slengen og jeg må plundre med denne for å få det sammen igjen. Dette er et irritasjonsmoment, og burde være mulig å unngå. Når det er sagt er lenka behagelig å ha på, ser bra ut og lugger slett ikke.

Men, siden lenken er litt skuffende - kler klokka Nato? Selvfølgelig! Som det sportsuret det er sklir det rett inn i nylon.

MOD Bond

Corvus "real Bond"

Svenske farger for å hedre opphavet

Jeg kunne forsåvidt ha tenkt meg å satt en gummirem på, men hadde ikke noen som passet akkurat nå. Kanskje en ISOfrane hadde vært noe?